Godt nytt år til alle jeg ikke har sagt det til ennå. Et spennende år, for meg selv og mange av oss i Vardø. Anita og de andre i Snøballkrigen dominerer denne uka i Vardø, og dette ser ut til å vare ei stund. Det har ikke uventet gitt reaksjoner landet rundt, og særlig gamle vardøværinger er engasjert i hjemplassen sin. Synes forresten at det e kjempeflott at så mange utflytta vardøværinger viser en sånn interesse og fortsatt har lojalitet til stedet vårt. Reaksjonene er dog forskjellige. Ei gammel klassevenninde skrev til meg på FB: “ka tid ble du fagmann innen klipping å tv produksjon ? siden du kan uttale dæ så bastant om ka som va feil på sneballkrigen ? æ lure bare, ingen kritikk av dæ å dine kunnskaper innen faget….X.” Ei anna venninde fra samme klassen, men som flytta sørover mens vi gikk ungdomsskolen har allikevel oppsummert det veldig godt synes jeg:  ”Jeg er veldig glAd for at jeg ikke bor der,men det var morsomt.program”.

Mitt syn på første episode er at  som TV synes jeg kansje det var mange like sekvenser, relativt dårlig klipping og noe kjedelig.  Skifting fra uvær til godvær, fra dag til natt, fra januar til april i en tilsynelatende tilfeldig rekkefølge – i scener som liksom skal være samme sekvens gjør meg ikke spesielt imponert, selv om jeg ikke er fagmann. Så har vi en stor dugnadsjobb foran oss med hensyn til alle  gamle hus som er vist frem både i forhold til å få mange av dem fjernet, men også med å ta vare på og pusse opp noen av dem. Men vi trur vel ikke at det ikke var bevisst at det eksempelvis er filmet i Krokgata og andre steder der det vel ikke er noen som bor lenger, eller at det i generelt er de gamle husene som er i fokus. På tross av det må vi være de første til å innrømme at Vardø ikke er verdens vakreste sted og at vi har mye å gjøre – som vi har snakket om i mange år, men fått gjort relativt lite med. Som oppsummering må vi gi de utflyttede rett, og det er jo de kommentarene vi må gjøre noe med.

Selvsagt veldig flott for oss at så mange reagerer positivt på serien og får både hjemlengsel og det ene med det andre. De som har forfalne hus her kan jo bidra med sitt – og gjøre dem presentabel, i entusiasmens navn. Journalistenes “kritiske” spørsmål takler Anita med stor ro, og jeg håper at vi får stigning i programmet. At serien er spennende for Vardø er det ingen tvil om, men som politiker synes jeg vi har mange andre prosjekter som er vel så spennende – i 2011.

Først er det vårt velferdshus og badeanlegg som skal presenteres og diskuteres. Det er et viktig bygg som sentralt i byen vil ha stor betydning for fremtiden, og for Vardø Arbeiderparti er det viktig at vi kan lande denne saken på en god måte. Når skisseprosjektet presenteres får vi drøfte alle sider ved den største investeringen i Vardø kommunes historie. Jeg vil arbeide for og håper at vi kan samles med befolkningen og i bystyret om en felles forent løsning. På lang sikt og med byggets betydning og konsekvens tror jeg også det er viktigere enn selve TV-serien vi alle nå er opptatt av.

I mars/april skal det etter planen tas stilling til anbud i forbindelse med Sthokman. Jeg leder komiteen for regulering av Svartnes og Bussesund med deler av Vardø, en plan som nå er i avslutningen av første høringsrunde. Det er av stor og avgjørende betydning at vi får vedtatt en god reguleringsplan slik at de som har levert anbud med grunnlag i Svartnes kan få realisert sine planer som forutsatt – både for dem og oss. Vi er nå litt presset på tid, men vi skal gjøre alt vi kan for å komme i mål i tide. Anbudene for Sthokman  skal så antas av russiske myndigheter og det kan ha enorm betydning. Går det som vi håper kommer 2011 til å bli et stort år for Vardø.

Vi er ikke før ferdige med å eventuelt glede oss over utvikling på Svartnes før Steilneset minnested som del av nasjonal turistvei skal åpnes. Det er så stort og viktig at Dronning Sonja kommer til Vardø på St.hansaften for å foreta den offisielle åpningen. Hva det kan bety for Varanger som region og Vardø som sted kan vi bare så vidt ane. Med vår unike beliggenhet og attraksjonsverdi vil det være det fortrinn vi trenger for å få skikkelig fart på turismen. Her tenker jeg på at vi har festningen, pomormuseet, Hamningberg, naturen, fuglelivet, snøballkrigen og oss selv. Jeg har tatt initiativ til at vi må lære oss å være verter og guider som en profesjonell aktivitet og at vi er stolte av at vi kan det. 2011 kan bli begynnelsen på noe stort.

Vi er vel ikke ferdige med sommeren før lensmannen har fått på plass enhet for utferdigelse av politiattester i Vardø. Så får vi forhåpentligvis oppstart av en avdeling med 20-30 medarbeidere med utdanning og kompetanse som vi kan levere i Vardø. Stabile og sikre arbeidsplasser som alene får optimisten til å gløde. Et vendepunkt for hele kommunen.

Har ikke jubelen lagt seg får vi et lokalvalg i september med optimisme og pågangsmot i Vardø. Som ordførerkandidat for Vardø Arbeiderparti vil jeg gjøre mitt for at vi skal komme i posisjon. Men samtidig trenger vi nå å bygge et fellesskap i det politiske miljøet som viser den positivitet som er i ferd med å skapes og bygges i Vardø. De siste 4 år synes jeg til dels har vært preget av frontene mellom oposisjonen og oss, og i så måte ønsker jeg å få til en endring der hvert parti skal ha sin egenart, men at vi samtidig skal ha et fellesskap som bygger bro. Vi står sterkere sammen.

Vardø IL fyller 100 år i oktober 2011. Dersom det går som Vardø Arbeiderparti håper blir jeg ordfører i oktober. Kansje det første virkelig hyggelige oppdrag kan da være å representere Vardø kommune i idrettslagets jubileum. Etter å ha tilbrakt svært mye av min ungdomstid og som voksen i aktiviteter i regi av idrettslaget, jeg er jo fortsatt leder av idrettsrådet som representant for VIL, kan det bli svært spesielt å være kommunens øverste tillitsvalgte i en slik sammenheng. Samtidig er Norges Idrettsforbund 150 år så 2011 vil bli et stort år for idretten.

Går vi så inn i bluesen med klirrende rør på Svartnes, nytt kontor med arbeidsplasser for vardøværingene, en turistnæring som er i vekst,  med botox i stedsutviklingen og der vi har klart å forene oss mot felles mål kan vi ta juleferie med god samvittighet. Da vil kansje snøballkrigen allerede være historie.

Mange gode argumenter tilsier at vi må ha en veg mellom Vardø og Båtsfjord. Med heksemonumentet vil turisttilstrømningen kunne øke betraktelig for begge kommunene. Utvikling på Svartnes vil være avhengig av gode kommunikasjoner og enklere måter å komme seg til og fra Vardø på – også fra vest. Vi kan tenke oss en bedring i mulighetene for utvikling av industri og transport av råstoff mm. mellom kommunene. Til sist, men kansje ikke minst vil vi kunne ha et mye bedre samarbeid med Båtsfjord som da vil være like nær transportmessig som Vadsø – både for oss som privatpersoner, næringslivet og det offentlige.

Så langt så bra, ingen vil vel si nei til de muligheter en slik veg vil gi oss. Dersom det ikke går på bekostning av noe annet enn to mil veg kunne vi ønsket oss det til jul. Men sier vi umiddelbart ja til veg, så sier vi også ja til de ulike konsekvensene en slik veg vil medføre. Og vi kan ikke si ja til kun å bygge om lag to mil veg som skal brukes i sommerhalvåret, vi må si ja til en helårsveg for alle typer trafikk. Hva vil det innebære er i første rekke en solid trafikkøkning i forhold til i dag. Det er jo også meningen. Da er det ulike forhold som må vurderes, og jeg tror ikke alle som deltar i debatten har klart for seg begrensingene for en utbygging.

For det første må hele vegstrekningen Vardø – Båtsfjord, 6 – 8 mil da rustes opp til en moderne vegstandard. Her snakker vi om milliardbeløp slik vegen er i dag – etter min oppfatning. Hvordan vegen da vil utvides i bredden og med avstand til berg for å kunne holde vegen fri for snø på utsatte steder om vinteren må det gjøres egen vurdering av. Da vil vi her snakke om naturinngrep som vil redusere kvaliteten på vegen slik vi kjenner den i dag med steinformasjoner helt inntil. Slik jeg ser det vil det ikke være mulig å unngå å ødelegge de fjell- og steinformasjoner vi har på strekningen. Hvis vi ikke legger vegen på fjellet, og vi da får en helt ny trase som vil være mye mer hensiktsmessig og rimelig enn å bruke dagens eksisterende veg. Derfor tror jeg ikke vi snakker om 2 – 3 mil ny veg, men en helt ny vegforbindelse bygget slik man bygger nye veger i dag.

Kystriksvei er et sentralt begrep. Riksvei. Det betyr at det er staten som eier og driver vegen. Foreløpig er strekningen nedklassifisert til fylkesveg, og staten må derfor se og ta ansvar for dette. Skal det skje må vi kunne dokumentere nødvendigheten av vegen og behovet for transport mellom stedene, men også videre ut i Finnmark. Det må da til både øket turisttilstrømning og industriell verdiskaping som kan gi en samfunnsmessig nytteverdi av drift og investering.

Persfjordpåske - foto Jørn Jensen

Skulle vi allikevel tenke oss at det er mulig å benytte eksisterende veg vil våre hytteområder på strekningen på mange måter få redusert verdi. Særlig om vinteren med tungtrafikk tvers igjennom hytteområdet. For enkelte sikkert ikke all verden, men for noen av de som blir berørt kansje svært viktig. Så vil stillheten og naturopplevelsen bli anderledes. Er vi som innbyggere beredt til å ofre disse kvalitetene, eller er det nødvendig for å kunne utvikle oss som samfunn, enn si overleve?

Jeg tror ikke, som mange skråsikre, at det er like selvsagt at det er mulig å bygge en veg som kan ivareta de behov som vil melde seg, på eksisterende vegstrekning. Om vegen vil være gratis for kummunene og lønnsom i et samfunnsmessig perspektiv er vel heller ikke mulig å si noe om for nåværende. For å få klarhet ønsker jeg at mulighetene og konsekvensene utredes før vi gyver løs på en kraftfull argumentasjon om veg eller ikke. Da tror jeg også flere enn de som engasjerer seg i dag, vil ha mulighet til å si sin mening.

Men får vi veg uten negative konsekvenser sier vi alle ja til nissen.

Lær mer om det å arbeide sammen ved å se hen til hvordan gåseflokken på trekk gjør det.

1. Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr bak. Ved å fly i V-formasjon legger flokken til 71 % større flygeavstand enn hvis de hadde fløyet alene.

Læring: Å fly i samme retning og å skape et fellesskap gjør at man kan komme lenger – raskere og lettere – enn ved å fly alene.

2. Når fuglen i ledelsen blir trett, trekker den bakover i formasjonen og gir plass til en ny fugl.

Læring: Alle harde og krevende jobber må skiftes på i perioder, også lederskap. Da må en først etablere tillit og gjensidig avhengighet.

3. Når en fugl faller ut av formasjonen, vil den umiddelbart føle større motstand enn inne i flokken. Dette gjør at de raskt søker tilbake til den reduserte motstanden fra fuglen foran.

Læring: Hvis vi er like kloke som ei gås, vil vi inngå i formasjoner med de som vil i samme retning som oss selv.

4. Dersom en gås i flokken blir syk eller skadet, vil to andre gjess gå ut av flokken for å hjelpe og beskytte den skadede fuglen. De vil holde sammen med fuglen inntil den dør eller er frisk. De vil deretter fly på egen hånd inntil de finner en annen flokk å fly sammen med.

Læring: Vi har alltid ansvar for flere enn oss selv.

5. Fugler i formasjon roper og kvekker til hverandre under flygingen. Hensikten er å oppmuntre fuglene i fronten til å holde farten oppe.

Læring: Husk alltid å støtte opp om de andre og pass på at dine handlinger virker støttende.

Ikke bare jeg som ordførerkandidat, men hele Vardø Arbeiderparti har som intensjon å engasjere til diskusjon om vårt program slik at flest mulig opplever at de kan bidra, enten de er medlemmer av partiet eller ikke. Vi har derfor lagt opp til en strategi med både åpne møter hvor vi inviterer alle til å delta, men også til egne møter med grupper og  personer som vil være viktige de neste årene.

 Våre åpne møter vil ha innledere og debatt i kafedialog. Slik har vi tenkt det:

Kultur og organisasjonsliv – hvordan skal vi utvikle  sang og musikk, idrett, ungdomsarbeid og foreningsliv generelt. Dette møtet avholdes på Vardø hotell tirsdag 30. november kl. 18.00. Vel møtt

Så vil vi ha møte om Kiberg midt i januar, om hva det viktigste Vardø kan gjøre for å opprettholde bygda er, eks butikk, kafé, reiseliv. Eller næringsliv, grendehus og aktiviteter for øvrig.

Til sist vil vi ha et møte sent i januar om fornying og stedsutvikling, om næringsliv og miljø og reiseliv

Programkomiteen planlegger også egne møter  om særskilte tema  med Vardø næringsforening  i januar, Vardø AUF og ungdom – nå i desember og med fiskere og fiskeindustri – tidlig i januar.

Det kan åpnes for en programdiskusjon på Vardø Arbeiderpartis årsmøte. Da vil vi ha det meste av forslaget klart.  Programmet vedtas under medlemsmøte/nominasjonsmøte uke 8 – 2011.

Jeg tror at dette vil være noe av det mest ambisiøse programarbeidet som gjennomføres uansett parti, i hele landet. Dersom vi klarer det fullt ut skal vi være stolte av det. Vi får nok en hektisk, men spennende prosess og jeg håper så mange som mulig vil delta.

Bli med du også, eller si din mening her på bloggen. Hva skal Vardø Arbeiderparti legge mest vekt på de neste årene – innenfor de tema som er nevnt over.

De italienske arkitektene Tondo Atelier som fikk hederlig omtale i Europan 10 foreslo Vardø som et møtested for ulike faglige miljøer særlig mot arktisk klima, natur og miljøvern, og at man så på et bygg som kunne inneholde ulike elementer for inspirasjon og deltakelse. Dette illustrert med deres skisser kalt The Egg. Er dette noe vi skal jobbe videre med i prosessen synes du?

Vær med på å bestemme, bruk bloggen til ideskaping. Ved ditt innlegg kan andre få en ide som vi kan spinne videre på.

Et Bachelorprosjekt ved HiHm ØSIR 2010 ved Aslak Gausen har tatt for seg temaet Valgkamp i sosiale medier – en analyse av Arbeiderpartiets politiske kommunikasjon i sosiale medier ved stortingsvalget 2009.

Jeg gjør kun utdrag av oppgaven, uthevet med kursiv. Men det kan være nyttig både for brukere av sosiale media, meg og andre som blogger og bruker slike media, og andre politiske partier å vite litt om hva som driver denne kommunikasjonen, og hvilken betydning den kan ha. Det henvises til oppgaven i sin helhet, som nevnt over. Vi må jo være enige med ham i dette: ”Politisk valgkamp er i endring. Målet med valgkamparbeid er fremdeles å tilkjennegjøre partienes politikk for, og skape oppslutning om politikken, hos bredden av befolkingen. Metodene som blir benyttet for dette er imidlertid i stadig endring.”

Gausen har tatt med denne modellen for kommunikasjon og spredning av budskap:

I en enkel dialog, eksempelvis på stand kan vi lett se at den første del av modellen passer. Her er jeg som blogger avsender og den som leser er mottaker. Mottaker kan sende budskapet videre, og alle kan gi tilbakemelding. Ved riktig bruk av sosiale media kan vi både oppnå kontakt med flere og få tilbakemelding på våre strategier på en enkel og lite ressurskrevende måte. Slik siste del av modellen viser. Dette er nyttig å tenke på, men da må vi også etter mitt syn være villig til å ta inn over oss de synspunkter som kommer fram selv om vi ikke alltid kan eller vil gjøre som alle ønsker.

Jeg håper selvsagt at mine innlegg er så interessante at de blir videresendt av mottakeren. Det stiller store krav, og det er for meg viktig å ikke bruke denne kanalen til agitasjon,  men til dialog med dere som leser. Dersom jeg skulle prøve noe annet vil fort mitt budskap bli uinteressant for mange og til og med vekke motstand. Så får de som synes jeg har noe fornuftig å si og deler vårt politiske standpunkt også lov til å bruke vår stemmeseddel. Ikke alle kan like alt, og være enig i et partis program i alt og ett – det er viktig å finne de man tror på som hovedlinje, jeg ønsker å få fram vår.

Gausen peker på et annet viktig element: “Bruken av sosiale medier for politisk kommunikasjon gir partiene igjen mulighet til å ha kontroll over nyhetsmaterialet, der journalister har liten mulighet til kontroll og tolkningsfrihet. Gjennom dedikerte kanaler som Facebook og Twitter, kan Arbeiderpartiet selv styre kommunikasjonsstrømmen fra parti til publikum.”

En avis, radio eller TV kan aldri bli en persons talerør. De vil være uavhengige og kritiske. På en blogg er det du som er kritikeren og som stiller spørsmålene mens bloggeren kansje maler et glansbilde av seg selv. Som leder og mulig ordfører er jeg glad for tilbakemeldinger og korrektiv. Ingen er perfekt, og saklig kritikk er for meg bare positivt. Også på denne bloggen.

Til sist sier batcheloroppgaven: “Arbeiderpartiet var det av de norske partiene som benyttet disse kanalene på en mest mulig hensiktsmessig måte under stortingsvalgkampen 2009. Ved senere valg, både på riksregional- og lokalplan, vil vi i årene fremover se en videreføring av grunnlaget som her ble lagt for politisk kommunikasjon i digitale kanaler.” Det er vel ingen stor overraskelse.

Dersom du synes jeg maler et glansbilde av meg selv, gi din kommentar på bloggen. Syns du det er viktig å være i dialog eller liker tanken på å kunne påvirke mine og andres valg, gjør det.

Som politiker og leder av næringskomiteen får jeg gode råd. Enkelte forteller meg at vi må gjøre mer for å fortelle om Vardø, og gjøre oss mer kjent både i Norge og utlandet. Har vel kansje tenkt at det var mer fremtredende før 1970 da folk nordfra var oppfattet som vulgære på grunn av dialekten, at vi ikke var ønsket som leieboere og at man ellers ikke visste så mye om Nord-Norge, og slettes ikke Finnmark. Min opplevelse i dag viser at de som har påpekt behovet for markedsføring har rett.

Fikk haik i Oslo i dag av en fagmann som hadde gjort en jobb hos en slektning. Dyktig mann med god kompetanse på alle områder så vidt jeg kunne bedømme det. Over gjennomsnittet altså, og opptatt av fotball. For et hell, dette lovte bra. Da vi satte oss i bilen lurte han på hvor jeg skulle videre fra Oslo. ”Skal du til Alta?” “Nei, jeg skal til Vardø.”  Han så litt rart på meg, som om det ikke fantes liv nord for Alta. “Hvor der det, ehh, du skjønner, jeg er ikke så godt kjent med geografien der oppe.” Fortsatt spørsmålstegn. Jeg måtte tegne og fortelle. Etter hvert skjønte jeg at han visste om Alta fordi de har et fotball-lag der som har gjort det over gjennomsnittet.

Men dersom denne dyktige fagmannen er representativ for kunnskapen om hva som finnes nord for polarsirkelen, må jeg gi de som mener fortsatt markedsføring er nødvendig for å gjøre oss kjente både overfor folk flest, men også mot virksomheter som ser mot nord og et mulig olje- og gasseventyr. Hva vil det ha å si dersom vi får kunnskap inn i alle nordmenn. Vet man om de ordninger som fins for næringsliv og enkeltpersoner. Basert på det jeg opplevde i dag tror jeg ikke det. Må nok gi vår mann i gryta – eller åsen om du vil, rett i at vi må  stå på og gjerne gå nye veier for at vi skal være attraktiv for næringsliv og mulige reisende fra Norge. For å selge Coca Cola er det ikke nok å ha gjort en god reklame med julenissen for ett år siden. Det kommer mer. På samme måte må vi gjøre oss bemerket og kjent med alle våre fortrinn, særlig overfor de målgrupper som vi ønsker å nå.

Hva mener du vi kan gjøre for å gjøre Vardø og våre muligheter kjent i markedet? Skriv noen velvalgte ord om dette til meg.

I første del av nominasjonsprosessen så skal nr 1 og nr 2 på vår liste til kommunevalget velges, dvs Vardø arbeiderpartis ordfører- og varaordførerkandidat.

 I den videre prosessen skal vi foreslå resten av listen for Vardø arbeiderparti. Dette arbeidet starter etter nominasjonsmøtet den 20.10.2010, når det er avklart hvem som blir våre kandidater til ordfører- og varaordførervervet.

 Nominasjonskomiteen har avholdt tre møter og har under prosessen snakket med flere kandidater. Et utvalg av komiteen har også hatt lengre og grundige samtaler (intervju) av de mest aktuelle personene for å finne fram til de vi ønsker skal være våre kandidater til posisjonene som ordfører og varaordfører. 

Nominasjonskomiteen fremmer følgende enstemmige innstilling til nominasjonsmøtet den 20.10:

 Ordfører          Robert Jensen

Varaordfører    Eva Lisa Robertsen

 (Komiteens leder deltok ikke i behandlingen av forslaget til varaordfører.)

 Nominasjonskomiteen mener disse to kandidatene utgjør et godt team som vil arbeide til det beste for Vardø kommune og kommunens innbyggere. Vi mener å ha funnet to solide Vardøværinger som utfyller hverandre og som har lang og variert yrkesfaglig og politisk erfaring til sammen. De dekker også Kiberg i og med at Eva Lise bor i fiskeværet. Sammen vil de representere en fornyelse i det politiske arbeidet i kommunen.

 Robert er komiteens ordførerkandidat med allsidig erfaring fra offentlig forvaltning og solide lederegenskaper fra forvaltning, politikk og frivillig organisasjonsarbeid. Han har 15 år bak seg som kultursjef og helse – og sosialsjef i Vardø kommune og 12 år som trygdesjef og arbeids- og velferdsleder i NAV. Han kjenner idretten gjennom mange år som aktiv deltaker og fra organisasjonsarbeid. Tildeling av idrettens slitarpris i 1989 til Robert viser nettopp det.

 Eva Lisa er komiteens varaordførerkandidat. Hun representerer ungdommen i partiet og var med på oppstarten av dagens Vardø AUF.  Laget er i dag Finnmarks nest største AUF lag. Hun har solid fagutdannelse innen fiskeri, kjenner godt til fiskerinæringa og er medlem av fylkespartiets fiskeriutvalg. I dag arbeider hun som lærer i grunnskolen. Eva Lisa har vist seg som en tydelig politiker, spesielt i fiskeri- og ungdomssaker. Hun har allerede markert seg som en klar og uredd politiker, også på fylkesplan.

 Det er god kjemi mellom våre to kandidatene som har jobbet godt sammen i siste bystyreperiode.  Begge uttaler at det er viktig med en god dialog med hele bystyret og alle deler av befolkningen. Vi mener begge har den nødvendige tilliten i befolkningen til at Vardø arbeiderparti også i 2011 vil inneha ordfører- og varaordførervervet i Vardø kommune.

Vardø, den 7. oktober 2010.

Thor Robertsen (leder) Sissel Holt        Terje Kofoed               Catrine Rosanoff Aronsen

( AUFs Lene Hosen studerer i Tromsø og har ikke deltatt i arbeidet.)

Jeg hadde æren av å møte kongen under hans signingsferd i august 1992 som en del av det formelle programmet. Så da jeg hilste på ham utenfor Vardøhallen måtte jeg selvsagt si “takk for sist” og henviste til at jeg hadde tatt i mot ham på syke- og aldersjemmet som helse- og sosialsjef.

Den raske kommentaren med et lurt blink i øyet satte meg litt ut: “Jasså, så du har gått nedover i gradene du da”. Så lo vi litt, den hyggelige tonen var satt, men jeg glemte selvsagt å gratulere kongen som jeg hadde planlagt med familieforøkelsen som hadde vært en måneds tid tidligere.

De kommende årene blir spennende. Med nye arbeidsplasser for utarbeidelse av politiattester, håp om ny virksomhet på  Svartnes og monument for trolldomsforfulgte som vil gi nye muligheter innen reiseliv.  Dersom vi skal utnytte potensialet disse gir oss, har vi selv en viktig jobb å gjøre, og her peker jeg på disse områdene.

1. Kiberg er viktig for hele kommunen og opprettholdelse av vårt folketall. Å ha ei livskraftig bygd vil bidra til at unge i bygda vil ha et alternativ når de begynner å se seg om etter arbeid og et sted å bo, når hjemstedet uansett hvor i verden du bor er noe du søker ut av. Som alle kibergsværinger som gjennom tidene har slått seg ned på øya. Uten Kiberg har vi ingen alternativ for flytting internt i kommunen. Utvikling av stedet både kulturelt og næringsmessig vil være sentralt i å bevare mangfoldet i kommunen. Et godt sted å bo for de som er der er derfor den beste forsikring Vardø kommune kan få for at vi fortsatt har en variert samfunn med mange muligheter. Jeg tror kibergsværingene selv er de beste til å vurdere hva som skal til for å utvikle Kiberg, og har tro på at gruppa som er satt ned for stedsutvikling i Kiberg, med Eva-Liisa som leder, vil finne frem til de mest sentrale momenter vi kan jobbe med. Vi skal gi dem den støtte de trenger i dette arbeidet.

2. Næringsutvikling med tanke på å utnytte vårt fortrinn med hensyn til beliggenhet for offshorevirksomhet, miljø og sikkerhet i Barentshavet. Vardø kommune har investert millioner av kroner i regulering av Svartnes  og Bussesundet, og dette må ikke ha vært forgjeves. Når virksomhet kommer i gang her vil det gi muligheter til alle næringsutøvere i kommunen til utvikling. Kan vi med det også ta igjen noe av handelslekkasjen til andre kommuner vil det bety et etterlengtet oppsving for aktiviteter i sentrum.

3. Reiselivet har med økt velstand og reiselyst i verden gitt oss store muligheter. Vår nye bevissthet om fuglekikking, monumentet for trolldomsforfulgte, festninga og andre severdigheter må utnyttes bedre enn vi har klart til i dag. Det fins behov for flere aktører innen reiselivet og flere som kan ta i mot gjester, guide og  gi besøkende et godt tilbud. I første omgang vil det kunne være på deltid, men det er opp til oss selv å utnytte de muligheter som faktisk finnes allerede i dag.

4. Vardø kommune har gjennomført endring i skolestrukturen, vedtatt ny samlet barnehage i Engelsvika og tidligere samlet pleie- og omsorgressursene på Vardø Alders- og sykehjem. Det er på tide å bidra til at disse endringene også gir oss det handlingsrom økonomisk og administrativt som vi er nødt til å ha for å kunne gi oss alle det tilbud vi har krav på og gjøre Vardø til et godt og fremtidsrettet sted å bo.

5. Samhold og respekt for hverandre er viktig for å fremstå positivt for omverdenen. Vardøværingen er kjent for å bruke sterke ord og virkemidler, og den medietid vi lever i gjør det lettere få fram disse uttrykkene. Men samtidig kan det bidra til å skape et negativt bilde av kommunen vår som ingen av oss egentlig ønsker.

 Selvsagt skal det være ulike meninger, særlig i politisk og ideologisk debatt, men jeg tror kun det er med respekt for hverandre vi allikevel kan fremstå positivt både for oss selv og utad. Her har de styrende partier et særlig ansvar for å gi alle muligheten til å bli sett og hørt. Da vil våre diskusjoner også bli en god drivkraft når vi skal utvikle kommunen vår.

Så er jeg svært opptatt av prosess. Det å bli tatt på sengen er ikke bra for hverken styrende eller styrte. Mange store saker blir gjennomført uten prosess eller med svært mangelfull. Da får vi et konflikt- og støynivå som bare tjener den negative oppmerksomhet til gode, og som ikke bringer et sterkere samhold i kommunen med respekt for hverandre. Når vi klarer å gjennomføre gode prosesser vil vi bli en meget bedre kommune for alle.

Dersom jeg blir valgt til ordfører i 2011 vil jeg legge svært stor vekt på god dialog, samarbeid og prosessi kommunen vår. Jeg ønsker alle skal oppleve muligheten av å bli sett og hørt i store og små saker som angår oss, og vil arbeide for dette. Det er et løfte.