Veg til Båtsfjord – på bekostning av hva?
Debatten om veg til Båtsfjord synes å være lengre enn den vegstubben som ønskes bygget. Men er det bare snakk om knappe to mil veg så er alle problemer løst, eller må vi tenke konsekvenser også.
Mange gode argumenter tilsier at vi må ha en veg mellom Vardø og Båtsfjord. Med heksemonumentet vil turisttilstrømningen kunne øke betraktelig for begge kommunene. Utvikling på Svartnes vil være avhengig av gode kommunikasjoner og enklere måter å komme seg til og fra Vardø på – også fra vest. Vi kan tenke oss en bedring i mulighetene for utvikling av industri og transport av råstoff mm. mellom kommunene. Til sist, men kansje ikke minst vil vi kunne ha et mye bedre samarbeid med Båtsfjord som da vil være like nær transportmessig som Vadsø – både for oss som privatpersoner, næringslivet og det offentlige.
Så langt så bra, ingen vil vel si nei til de muligheter en slik veg vil gi oss. Dersom det ikke går på bekostning av noe annet enn to mil veg kunne vi ønsket oss det til jul. Men sier vi umiddelbart ja til veg, så sier vi også ja til de ulike konsekvensene en slik veg vil medføre. Og vi kan ikke si ja til kun å bygge om lag to mil veg som skal brukes i sommerhalvåret, vi må si ja til en helårsveg for alle typer trafikk. Hva vil det innebære er i første rekke en solid trafikkøkning i forhold til i dag. Det er jo også meningen. Da er det ulike forhold som må vurderes, og jeg tror ikke alle som deltar i debatten har klart for seg begrensingene for en utbygging.
For det første må hele vegstrekningen Vardø – Båtsfjord, 6 – 8 mil da rustes opp til en moderne vegstandard. Her snakker vi om milliardbeløp slik vegen er i dag – etter min oppfatning. Hvordan vegen da vil utvides i bredden og med avstand til berg for å kunne holde vegen fri for snø på utsatte steder om vinteren må det gjøres egen vurdering av. Da vil vi her snakke om naturinngrep som vil redusere kvaliteten på vegen slik vi kjenner den i dag med steinformasjoner helt inntil. Slik jeg ser det vil det ikke være mulig å unngå å ødelegge de fjell- og steinformasjoner vi har på strekningen. Hvis vi ikke legger vegen på fjellet, og vi da får en helt ny trase som vil være mye mer hensiktsmessig og rimelig enn å bruke dagens eksisterende veg. Derfor tror jeg ikke vi snakker om 2 – 3 mil ny veg, men en helt ny vegforbindelse bygget slik man bygger nye veger i dag.
Kystriksvei er et sentralt begrep. Riksvei. Det betyr at det er staten som eier og driver vegen. Foreløpig er strekningen nedklassifisert til fylkesveg, og staten må derfor se og ta ansvar for dette. Skal det skje må vi kunne dokumentere nødvendigheten av vegen og behovet for transport mellom stedene, men også videre ut i Finnmark. Det må da til både øket turisttilstrømning og industriell verdiskaping som kan gi en samfunnsmessig nytteverdi av drift og investering.
Persfjordpåske - foto Jørn Jensen
Skulle vi allikevel tenke oss at det er mulig å benytte eksisterende veg vil våre hytteområder på strekningen på mange måter få redusert verdi. Særlig om vinteren med tungtrafikk tvers igjennom hytteområdet. For enkelte sikkert ikke all verden, men for noen av de som blir berørt kansje svært viktig. Så vil stillheten og naturopplevelsen bli anderledes. Er vi som innbyggere beredt til å ofre disse kvalitetene, eller er det nødvendig for å kunne utvikle oss som samfunn, enn si overleve?
Jeg tror ikke, som mange skråsikre, at det er like selvsagt at det er mulig å bygge en veg som kan ivareta de behov som vil melde seg, på eksisterende vegstrekning. Om vegen vil være gratis for kummunene og lønnsom i et samfunnsmessig perspektiv er vel heller ikke mulig å si noe om for nåværende. For å få klarhet ønsker jeg at mulighetene og konsekvensene utredes før vi gyver løs på en kraftfull argumentasjon om veg eller ikke. Da tror jeg også flere enn de som engasjerer seg i dag, vil ha mulighet til å si sin mening.
Men får vi veg uten negative konsekvenser sier vi alle ja til nissen.
Bra Robert, og takk for at du åpner bloggen for denne viktige sak! Du hevder med rette at “Debatten om veg til Båtsfjord synes å være lengre enn den vegstubben som ønskes bygget.” Dette har sine mange og klare årsaker som jeg ikke kommer inn på i denne omgang. Det som er viktig nå er å få en sakelig og faktabasert debatt. En positiv og løsningsorientert holding vil være avgjørende. Dette koker selvfølgelig ned til bruk-nytte, kostnader og finansiering, men Rom ble heller ikke bygget på en dag. Her må vi ha et 50 til 100 års perspektiv på investeringen. Jeg mener første skritt må være å få på plass de manglede 20 km. Deretter kommer naturligvis behovet får å ha vinteråpent, bedre og bredere veibane, omlegginger av traseen i form av broer og tuneller etter hvert. Mye av den historiske og idylliske veien gjennom disse spesielle natur og steinformasjonene i Persfjord og videre til Hamningberg kan selvfølgelig ivaretas og vernes. Det er riktig at veidebatten handler om mye, også om kommunesammenslåing. Jeg minner om at parlamentarisk leder i ditt eget parti og flere har gitt klart utrykk for at kommunesammenslåing vil komme før eller siden. Jeg føler det er viktig for Vardø og posisjonere seg nå. En kommune sammenslåing vil på mange områder også gi store innsparinger og et bedre tilbud til innbyggerne forutsatt at samferdsel innad i kommunen fungerer. Men veien dreiser seg om mer enn kun Vardø – Båtsfjord. Den skal videre helt til Hammerfest og kjøretid og avstand bør halveres. En Kystriksvei E75 Vardø-Båtsfjord-Lakselv-Hammerfest og videre er i dag enda mer nødvendig en for 70 år siden. Denne øst-vest forbindelsen må sees på som en nasjonal oppgave og må selvfølgelig bli en del av Nasjonal Transportplan 2014-2023. En slik veiforbindelse langs hele Finnmarks-kysten blir svært lønnsom for staten og kan spare miljøet. (Jeg kommer innpå dette sebere.) Vi snakker om småpenger i forhold til det totale bildet og ettertiden. Dette er uten tvil det viktigste prosjektet i samferdselen i Finnmark. Man må se på mer enn kun de to milene som mangler selv om akkurat dette er viktigst i denne omgang. Å kjøre igjennom 5 kommuner for å besøke “nabobyen”, en omvei på hele 25 mil, er ikke grønn politikk. Mitt neste innlegg skal være kortere.
Mye er også forklart i denne lenken. http://www.kystverket.no/?did=10123959 Se fremover!
Robert Jensen skriver faktisk som jeg skulle ha gjort det selv.
Man kan sikkert utrede dette i nye 70 år mens folketallet fortetter å synke nettopp på grunn av manglene samferdsel. Men Robert, du nevner ikke noe om kommunesammenslåing, slik som de rødgrønne og en rekke andre partier ønsker. Der vil man kunne ha store innsparinger som heller kunne ha bitt brukt på veiutbygging og samferdsel. Det må handles raskt for fortsetter fraflyttingen så går innbyggerantallet i Vardø snart under 2.000, noe jeg mener er kritisk for byen og de lokale private servicebedriftene. En sammenslåing er bra for næringslivet, for miljøet og ikke minst for lokalbefolkningen. Se mulighetene og ta ut synergi.
VARDØ – BÅTSFJORD – BERLEVÅG (5.238 innbyggere)
LEBESBY – GAMVIK – TANA (5.263 innbyggere)
Hva ønsker du og dine meningsfeller i VAP: Vardø-Båtsfjord-Berlevåg eller er det Vardø – Vadsø. Uansett, en kommunesammenslåing vil på mange områder også gi et bedre tilbud til innbyggerne forutsatt at samferdsel innad i kommunen fungerer. Håper Vardø kommune smir mens jernet fortsatt er varmt. Nå har dere en unik mulighet hvis dere klarer å synliggjøre de langsikte besparelser og hvordan det skal bli befolkningsveks i kystkommunene. Vær visjonær og glem ikke at veien dreier seg om noe mer og viktigere enn kun Vardø – Båtsfjord. Langsiktig verdiskapning, økt produktivitet og flere arbeidsplasser i distriktene må i fokus. Jeg er overrasket over at ikke flere deltar på bloggen din i slike viktige saker som veien og kommunesammenslåing. Og til slutt, hva skyldes redselen for et samarbeid med Båtsfjord?
Håper på svar og kommentarer til spørsmålene som ble fremsatt i siste innlegget, så da frister det med et lite stikk: Lager man en folkeavstemming i de minste kommunene spør man egentlig: Vil du miste den flotte jobben du har i kommunen? -siden halvparten av de yrkesføre i småkommunene er ansatt i kommunen eller staten. Noe av forutsetningen for en kommunesammenslåing er bedre samferdsel og mer effektiv infrastruktur. Kanskje nettopp derfor veinettet i Finnmark er så dårlig? Mr. Robert og VAP, her må man være visjonære og se utenfor boksen. Det handler om å være rasjonell og langsiktige. Tiden er absolutt inne for å igangsette denne veien, nettopp fordi kommunesammernslåing kommer uansett, om man liker det eller ikke.
Jeg tror vi alle ønsker veg helt frem til Båtsfjord med de fordeler og muligheter det vil innebære. Når jeg vil ha en utredning om mulighetene for å få dette til er det fordi jeg ikke tror det kun er mulig å kun bygge de to milene veg som gjenstår, og så la være med det. Før det er dokumentert tror jeg, som lekmann på området ikke at vegen vil kunne tåle den belastning som vil komme selv om den er åpen bare om sommeren. Vegen er i dag svært smal, og til dels med farlige vegstykker som det vil være helt nødvendig å utbedre. Vi ser eksemelvis problemene når to busser skal passere hverandre, og mange har i dag etter min mening uforsvarlig høy fart på strekningen. Det å åpne for gjennomgangstrafikk må etter min mening utredes av eksperter slik at vegen fortsatt vil være trygg å kjøre på.
Så om kommunesammenslåing. Jeg tror ikke vi kan argumentere at det vil komme en kommunesammenslåing eller at innbyggertallet går ned, og at vi derfor må ha en veg. Avstanden til Vadsø vil ikke være lenger og her er jo veg i dag. Vi må fokusere på det potensiale en veg til Båtsfjord vil ha når vi skal arbeide for økt kommunikasjon og samferdsel. Disse har du jo pekt på flere ganger, selv om vi i dag ikke har konkrete prosjekter foruten reiseliv, som kan synliggjøre verdien av en slik investering som vegbygging er. Jeg tror kansje reiseliv vil kunne være et godt argument alene. Så har jeg heller ikke tatt standpunkt til kommunesammenslåing, verken med Vadsø eller Båtsfjord.
I mine unge år drev jeg med både bryting og fotball. Derfor har jeg utallige minner fra Båtsfjord, og jeg har også samarbeidet med Båtsfjord i jobb. Det finnes ingen redsel for å samarbeide med Båtsfjord, tvert i mot. Og vi skulle gjerne ønske Båtsfjords kompetanse og arbeidskraft velkommen til å være med og utvikle de muligheter som kan hende finnes på Svartnes i relasjon til offshore-virksomhet. Det er et flott industrielt miljø vi har all grunn til å samarbeide med.
Kommunene i Øst-Finnmark vi være sterkere sammen. En veg til Båtsfjord, og med kystriksveg vil gjøre oss sterkere sammen. Men alt kommer tilbake til det faktum at vegen må tåle den trafikk som kommer, og det er ikke sikkert at den gjør det slik den er i dag selv om vi gjerne ønsker det. Når vi arbeider får å få veg vestover må vi kombinere det visjonære med det realistiske. Så mitt budskap er at vi ønsker veg, men vi må vite mer om konsekvensene.
Jeg hadde håpet på noe klarere standbukter og svar. Hva VAP prioriterer og kjemper for bør jo synliggjøres bedre. Sett klare mål og ha en plan på hvordan disse skal nås på kort og lang sikt. Resultatene bør være målbare.
Du nevner at man må være realistiske når det gjelder veien. Her er vi åpenbart uenige eller jeg forstår jeg ikke helt hva du mener. Hvor er ambisjonene? Mener du at veien er så urealistisk et den ikke er verd å kjempe for, eller mener du egentlig at veien ikke er viktig. Jeg tar poengene dine vedrørende belastninger og hva veien tåler, så nettopp derfor mener jeg den den må bygges etappevis etter som trafikken også øker. Av hensyn til hytteeiere og turister så kan jo store deler av den ”gamle” veien forbli uendret da vi snakker om et betydelig strekke med helt ny trasé. Den gamle vein blir da også kun åpen om sommeren. Ser man denne viktige investeringen i et 30-50 års perspektiv så vil nødvendigheten av Kystriksveien bli åpenbar for alle og en vinn-vinn situasjon. Robert, dette er en utfordring og mulighet og ikke et problem. Jeg er overbevist at dette kan bli spektakulært og den flotteste ”Turistveien” i Norge, bare viljen er der. Evnene finnes.
Jeg håper flere i VAP lar seg engasjere og setter seg inn i denne debatten.
Det er absolutt ingen tvil om at det kommer mer trafikk langs kysten og da må infrastruktur og veinettet på land også fungere. Mens det ble registrert rekordlave temperaturer i Norge i desember, gikk utviklingen motsatt vei i Arktis. Isarealet i desember er det laveste som er målt siden satellittmålingene begynte i 1979. Ekstremkulden sist vinter og før jul i år kan være et resultat av et varmere klima i Arktis. Nordøstpassarsen blir snart kommersiell, og da bør Vardø som den østligste havn i Norge være klare for oppdrag. Hvis ikke så blir det som med den gamle Bakeren. Jeg siterer her diktet av Inger Hagrup,.
*DET BOR EN GAMMEL BAKER*
Det bor en gammel baker på en bitte liten øy
Han er så lei av kaker, krem og syltetøy
Men han må sitte likevel
Og spise sine kaker selv
For han bor helt alene på en bitte liten øy
Når små og store båter kommer dampende forbi
Så sitter han og gråter i sitt varme bakeri
Og spiser loff og fattigmann
For ingen kunder går i land
Og han bor helt alene på en bitte liten øy
Det var en gammel baker på en bitte liten øy
Han åt for mange kaker, krem og syltetøy
Forleden dag så satt han dø
Midt i en haug av wienerbrød
Og nå bor ingen baker på en bitte liten øy
_Inger Hagerup_
Ja, vi nærmer oss enighet Bernt. Det kommer til å bli trafikkøkning og det må vi ta høyde for. Derfor mener jeg vi må vite mer om denne økningen, at der finnes både trygge veier og annen infrastruktur til å handtere trafikken. Men at vi vil veg hersker ingen tvil om. Ingen ønsker heller ei stor og god havn mer enn oss, dersom (eller når) utviklingen kommer i gang nordøst i havet, vil vi ha et utgangspunkt for etablering som er unikt.
Trist sang som Finn Kalvik gjorde til sin. Du har rett, foreløpig kan den synes å være laget for oss. Min ambisjon er dog å få til en utvikling i vår region som gavner alle og jeg er svært opptatt av at vi får til et samarbeide. Flere områder er aktuelle, også der jeg har vært bidragsyter. Det vil vi forhåpentligvis se mer av ut over våren. Både innen turisme og industri har jeg forsøkt å selge samarbeide, men veg er jo av de store og tunge områdene. Så vil det være enklere for meg dersom jeg skulle bli ordfører å kunne jobbe helt konkret selv med dette.
Enighet???? Nei, Robert, det ser ikke slik ut når det gjelder priorinteringene. Les også denne.
Runar Sjåstad Fylkesordfører har svart følgende på direkte spørsmål om Kystriksveien:
”Arbeiderpartiet sin innstilling, til Vardø – Båtsfjord prosjektet i Fylkestinget, er vi at vi ikke ønsker å prioritere dette prosjektet i første omgang. Prosjektet er tatt med i langtidsplanene for samferdsel, men det er ikke prioritert. Bakgrunnen for dette er at Arbeiderpartiet i Fylkestinget ønsker å prioritere ekisterende fylkesveier og vedlikeholdet av disse veiene. Mvh Runar Sjåstad Fylkesordfører ”
Robert; Støtter du denne tankegang og en slik defensiv holdning? Hvor er ambisjonene og hva ligger i Nordområdesatsingen? Husk at Kystriksveien har vært på langtidsplanene helst siden 1939 !!!! Evakueringen av Vardø pågår fortsatt og resten av kystkommunene i Finnmark sliter også med fraflytting. Jeg tror heller ikke snøballkrigen kommer til å redde Vardø.
Vi nærmer oss enighet når vi er enige om at det blir en trafikkøkning vi må vite hvordan vi skal handtere, Bernt. Vi er heller ikke uenige om å ville ha vei, og dersom vi kunne få det uten konsekvenser hadde det vært en grei sak. Forskjellen er kansje at du vil ha veien prioritert foran alle andre prosjekter, og gjerne som sommervei i første omgang, mens jeg ikke er sikker på om veien slik den er i dag vil kunne handtere en trafikkøkning som jeg tror da vil komme.
Veien vil i første rekke ha betydning for turismen. Den vil vel halvere kjøretiden fra Vardø til Båtsfjord, og med en time eller så til Berlevåg. Således skal det dokumenteres en relativt betydelig gevinst for at en slik vei skal kunne forsvares utbygd som sommervei. Veien må tåle belastningen av kjøretøyene og den må være trafikksikker. Til sist må det som Sjåstad presiserer foretas prioriteringer mellom mange gode veiprosjekter, og at veier skal driftes. Det er jo hva politikk handler om. Vardø Arbeiderparti har programfestet at vi ønsker vei og vil samarbeide med alle gode krefter for å få det til, men vi må respektere at det finnes flere prosjekter som også er viktig for utviklingen av fylket. Parallelt med at jeg som deg ønsker vei, vil jeg altså ha utredet hvordan det er mulig å få det til.
Det er ingenting defensivt i å prioritere. Om vi skal kunne få definert et vegprosjekt som del av nordområdesatsing og derav statlige midler til noe som i dag er fylkesvei, må i tillegg verdien kunne dokumenteres i forhold til dette. Her er det de regionale planleggingsmyndighetene vi må være i dialog med. Dersom jeg blir ordfører vil jeg selvsagt jobbe med denne saken også. Til sist – det er ingen næringslivsaktører som med tyngde, i alle fall ikke til Vardø Arbeiderparti den siste perioden, har forklart betydning av vei sett i relasjon til folketallsutvikling og at en vei vil føre til økt næringsvirksomhet og økt sysselsetting. Tvert i mot er det mest synlige prosjektet at vi har kjørt fisk på trailer fra Vardø til Båtsfjord, og at disse vil få halvert kjøretiden med ny vei – om sommeren.
Selv om vi ønsker veg er det ingen motsetning mot arbeiderpartiets offisielle politikk og det standpunkt fylkestinget har tatt. Vi jobber selvsagt for å få det prioritert, og peker på alle fortrinn en slik veg vil gi regionen. Når vi så skal forklare hvorfor vi skal ha høyere prioritet må vi dokumentere og ikke polemisere, slik det har lett for å bli i en debatt som denne. Jeg vil derfor fortsatt holde fast ved dokumentasjonen.
Dette må sees på som en investering, ikke kun som en utgift og et problem. Selvfølgelig så bør Kystriksveien bli en viktig og integrert del av nordområdesatsing og derav blir det statlige midler til noe som i dag er fylkesvei. Her har dere lokalpolitikere en jobb å gjøre!! Satsing på vei og samfersel bør ikke gå ut over andre ”prioriterte” oppgaver, men stå selvstendig og uavhengig. Mange av oss husker kanskje også tidligere samferdselsminister Kjell Opseth. Han var berømt for måten han fikk sluset veimillioner til sitt hjemfylke Sogn og Fjordane. … Kanskje neste samferdselsminsiter bør komme fra Finnmark, nærmere bestemt Vardø eller Båtsfjord. Minner også om at litt lenger syd i kongeriket bygges det flere nye veier, og snart er det som kalles Kyststamveien ferdig, med tuneller, broer etc. Arbeidet med å få ferjefri forbindelse mellom Stavanger og Bergen er også kommet langt. Det store Rogfast-prosjektet med 25 kilometer undersjøisk tunnel i to løp er også i god gjenge. Disse er også en del av nasjonal Transportplan 2014-19. Ta også i betraktning at lenger sør er det allerede brukt mange milliarder, så nå bør det snart værte Finmark sin tur? Husk også at mye av den nasjonale verdiskapingen kommer nettopp fra Finnmark. En Kystriksvei helt fra Svinesund, via Oslo og Lista, og så helt opp til Norges østligste by er noe Norge bør ha. Kost/nytteverdien er åpenbar når man ser dette på lang sikt. Ikke bare 25-30 år, men 50 til 100 år!
Selvfølgelig er det mange konsekvenser å vurdere ifm Kystsriksveien E75 i Finnmark. Ikke minst folketallutviklingen som er i fritt fall langs kysten. Som tidligere nevnt så må denne veien bygges i flere etapper. Det viktigste i første omgang er å åpne de manglene 20+ kilometer og gjøre enkle nødvendige utbedring slik at veien holdes åpent om sommeren allerede fra 2012. Parallelt med dette bør man snarest også komme i gang med utredninger om ny trase over fjellet. Jeg har gjentatte ganger også nevnt kommunesammenslåing mellom kystkommuner slik at det offentlig tilbudet bedres. Robert, det er helt riktig at mange vil ha veien prioritert foran andre prosjekter som ikke synes like “matnyttige”. Næringslivet er tross alt viktigst, så vil sosiale goder og annet komme som en følge av dette senere. Ikke minst vil anleggsperioden også gi positive ringvirkninger, økt sysselsetning, og snu den negative trenden med fraflytting. Her har dessverre ikke VAP stått på barrikadene og kjempet for denne veien. Det er liten tvil om hvor fremtidens store naturressurser og verdier ligger.. Det er derfor ingen grunn til å stadig utsette igangsetting av Kystriksveien ytterligere. Veien har jo allerede vært på ”langstidsplanen” fra 1939, så da er det vel riktig og viktig å snart prioritere denne saken!!
I think youve created some truly interesting points. Not too many people would basically think about this the way you just did. Im definitely impressed that theres so very much about this subject thats been uncovered and you did it so well, with so substantially class. Very good 1 you, man! Definitely terrific things right here.
Jeg mener det er svært viktig at VAP omgående involverer seg sterkt i debatten om Kystriksvei og at Finnmark AP nå slår et slag for kystkommunene.
Samferdselen i Finnmark er mangelfull på mange områder, særlig når det gjelder kystkommunene er tilbudet dårlig. Transport og infrastruktur er viktige forutsetninger for et velfungerende samfunn. Finnmark har verken tog- eller busstilbud på tvers av fylkesgrensene. Denne mangelen ble tydelig da flyene sto på bakken under vulkanutbruddet på Island for ett år siden. Slike ting kan skje igjen. Det er fortsatt høyst uklart hvem som skal ta ansvar for transport når flytrafikken stopper opp.
Frykt for langvarig stans i flytrafikken og mangel på alternativer vil virke negativt både på næringsutviklingen og folks lyst til å bo i Finnmark. Her har fylkeskommunen en jobb å gjøre. Vulkanutbruddet på Island avdekket også flere store og konkrete transportmessige utfordringer i et utvidet risiko- og sårbarhetsperspektiv.
Finnmark AP har sendt Kåre Simensen på tinget. Stortingsrepresentanten er forbrukerpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Når det kommer til Finnmark så ser de ut til at han primært sloss for Alta. Etter nærmere undersøkelser ser jeg at heller ikke Helga eller Karl Eirik har latt seg engasjert når det kommer til samferdsel i fylket.
Det er nå Vardø har sjansen og kan sikre en fremtidig vekst før det er for sent. Det er alltid noen som skriker om mere veimidler så hvis ikke Vardø står på i saken, kommer midlene til å havne andre steder i landet. Nasjonal turistvei blir bare en farse i den store og viktige sammenhengen.