Hva fins nord for Alta?
Da Oslomannen i dag ikke hadde peiling på hva som befant seg nord for Alta ga det grunn til ettertanke om hvor kjent nordmenn er i sitt eget land, og om vi ikke har en jobb å gjøre for å fortelle om oss selv.
Som politiker og leder av næringskomiteen får jeg gode råd. Enkelte forteller meg at vi må gjøre mer for å fortelle om Vardø, og gjøre oss mer kjent både i Norge og utlandet. Har vel kansje tenkt at det var mer fremtredende før 1970 da folk nordfra var oppfattet som vulgære på grunn av dialekten, at vi ikke var ønsket som leieboere og at man ellers ikke visste så mye om Nord-Norge, og slettes ikke Finnmark. Min opplevelse i dag viser at de som har påpekt behovet for markedsføring har rett.
Fikk haik i Oslo i dag av en fagmann som hadde gjort en jobb hos en slektning. Dyktig mann med god kompetanse på alle områder så vidt jeg kunne bedømme det. Over gjennomsnittet altså, og opptatt av fotball. For et hell, dette lovte bra. Da vi satte oss i bilen lurte han på hvor jeg skulle videre fra Oslo. ”Skal du til Alta?” “Nei, jeg skal til Vardø.” Han så litt rart på meg, som om det ikke fantes liv nord for Alta. “Hvor der det, ehh, du skjønner, jeg er ikke så godt kjent med geografien der oppe.” Fortsatt spørsmålstegn. Jeg måtte tegne og fortelle. Etter hvert skjønte jeg at han visste om Alta fordi de har et fotball-lag der som har gjort det over gjennomsnittet.
Men dersom denne dyktige fagmannen er representativ for kunnskapen om hva som finnes nord for polarsirkelen, må jeg gi de som mener fortsatt markedsføring er nødvendig for å gjøre oss kjente både overfor folk flest, men også mot virksomheter som ser mot nord og et mulig olje- og gasseventyr. Hva vil det ha å si dersom vi får kunnskap inn i alle nordmenn. Vet man om de ordninger som fins for næringsliv og enkeltpersoner. Basert på det jeg opplevde i dag tror jeg ikke det. Må nok gi vår mann i gryta – eller åsen om du vil, rett i at vi må stå på og gjerne gå nye veier for at vi skal være attraktiv for næringsliv og mulige reisende fra Norge. For å selge Coca Cola er det ikke nok å ha gjort en god reklame med julenissen for ett år siden. Det kommer mer. På samme måte må vi gjøre oss bemerket og kjent med alle våre fortrinn, særlig overfor de målgrupper som vi ønsker å nå.
Hva mener du vi kan gjøre for å gjøre Vardø og våre muligheter kjent i markedet? Skriv noen velvalgte ord om dette til meg.
Ja Robert, du kan så si. Geografiundervisningen i skolen er åpenbart ikke et prioritert fag. Fokus er nok på reinskogen og andre steder. Kanskje snøballkrigen hjelper litt. Statsminisiter Jens Stoltenberg bryr seg heller ikke om Kyst-Finnmark, selv om han hevder at alle skal med, alle skal bli hørt og ingen glemmes. Jeg må si meg veldig enig i et innlegg skrevet av John-Arild Josefsen(H) i Lokalavisa Måsegget som tar opp situasjonen i Kystfinnmark og Vardø spesielt. På 10 år er folketallet i Vardø redusert fra 3.000 til ca 2.100. Vardø har hatt noe av Norges høyeste arbeidsledighet i 10 år, helt opp i 25 – 30 %, men er nå nede i ca 10 %, noe som skyldes de 900 som er flyttet fordi de var uten arbeid, samt at det er kommet noen flere offentlige arbeidsplasser. Samtidig tas det opp fisk rett utenfor Vardø til en verdi av over 700 millioner på under ett år. Det virker også som om olje og gassressursene på norsk side av delelinjen heller ikke er så viktige. De rødgrønne bidrar lite til å ”bygge landet” og de stimulere heller ikke grundere og entreprenør slik at det blir fart på det private Næringslivet. En annen politikk ville fått Vardø på kartet og sørget for at Byen igjen ble et knutepunkt og porten til Barentshavet og dets rikdom. Jeg tillater meg å sitere siste del av innlegget til John-Arild Josefsen(H).
”- Resultatet av Stoltenbergs mangel på politikk er at lokalpolitikerne holder på å spise hodet av hverandre i frustrasjon over situasjonen kommunene er kommet i. Men de kan lite gjøre med den totale situasjonen da det er en nasjonal oppgave både innen fiskeri, næringslivets rammebetingelser og penger til kommunal forvaltning. Det er derfor på tide at Stoltenberg tar tak i situasjonen før flere 1000 års kystkultur går tapt for alltid. – Han bør reise til Finnmark – sammen med noen av sine statsråder – å innlede drøftninger med kystordførerne og fylkesordfører, som er en sentral regional ressurs, som kan rettferdiggjøre fylkeskommunens eksistens. Det må legges ulike strategier for fremtidens Kyst-Finnmark, både kortsiktige og langsiktige. Mens man venter på resultater av strategiene er det nok å ta fatt i. Russerne har eksempelvis innsett at når oljevirksomheten i Nordvest – Russland kommer i gang må det finnes i infrastruktur i forkant, og er derfor allerede startet opp med veibygging. – Kirkenes har behov for utvidelse av flyplassen i forbindelse med skifting av mannskap til oljeinstallasjoner, opprustingen av veier mot Russland, og ikke minst bygging av jernbane mot Russland. – Vardø ligger geografisk nærmest fremtidige oljeinstallasjoner i østlige Barentshavet og har allerede i dag en viktig funksjon i forhold til sikkerhet – bl.a. trafikksentralen – og er en naturlig base for lagring og frakt av utstyr til oljeinstallasjonene. Derfor viktig at også Vardø får rustet opp flyplassen med en helikopterbase. Veien mellom Båtsfjord og Vardø er viktig i mange sammenhenger, også for fremtidig oljevirksomhet ettersom Båtsfjord i dag har gode tilbud mot maritim virksomhet. Dette er noen av tiltak som kan iverksettes slik at ikke kua dør mens man venter på at gresset skal begynne å gro. Er Stoltenberg villig til å ta grep for å få Kyst- Finnmark på fote, eller er han bare opptatt av hvordan det går i FN? Ja, det gjenstår å se.”
Mangelfull samferdsel, infrastruktur og veier nord for Alta gjør heller ikke regionen lett tilgjengelig eller kjent. Avstandene er lange og folketallet er lavt, og lite er blitt gjort for å markedsføre regionen. Veiene er blodårene som er grunnleggende for at dagens lokalsamfunn skal fungere og kunne vokse. Det meste er også dyrere, bortsett fra husan.
Konklusjonen er at det finnes et enormt potensial nord for Alta, men dette er fortsatt en godt bevart hemmelighet for de fleste.
Dersom vi tror at høyrepartier, som vil redusere offentlige utgifter og i tillegg bidra til mer sentralisering “fordi det er mest “lønnsomt”", vil revolusjonere satsingen i nord tar vi feil. Høyrepartiene har ingen konkrete planer som vil løse våre utfordringer – tvert i mot. Det er lett å bruke mye penger når man sitter i opposisjon, som i Josefsens innlegg, men i posisjon blir dette bare luftslott. Hadde Josefsen tatt konsekvensen av sin oppfatning hadde han skiftet parti ved valget i 2005. Blant annet var det Ludvigsen som fiskeriminister som innførte et regelverk med kvoter som dagens fiskeripolitikk er et resultat av.
Fremskrittspartiet har som uttalt mål å redusere offentlig sektor dramatisk, og er konsekvensen av deres budsjettforslag. En ideologisk debatt om offentlig satsing på infrastruktur i distriktene og velferd for folk flest, vil høyresiden alltid tape på. Frps forslag om ran av oljefondet vil heller ikke bidra til å løse våre utfordringer på kysten.
Robert, riktig som du skriver at Ludvigsen gjorde en gedigen tabbe han neppe forstod konsekvensene av. Teori og praksis samsvarer ofte dårlig. Samtidig må jeg si at fiskeriministre både før og etter har også gjort mye galt, og de er dessverre åpenbart styrt av Aker og Vestlandet. Dagens Fiskeriminister er innhabil i de fleste saker, og da kommer Giske og de er jo også enige… Vi er nok ganske enige om at fiskeripolitikken og forvaltningen er dårlig håndtert. Mest skadelidende er kystfiskerne i Finnmark. Det er jo også helt utrolig å være vitne til det grepet Aker gjorde dagen før fellesferien da de separerte fangst og mottak. Nå blir det nok enda verre og stadig mer fisk rundfryses på båten og sendes til lavkostland…. Her er det mye som ikke tåler dagslys.
Reduksjon i offentlig sektor betyr færre folk til å flytte papir og mindre unødig administrasjon og byråkrati!! Færre ansatte i det offentlige! Da er det også bedre at energien og penga brukes til bygge ut bedre helse, skole og infrastruktur. Produktiviteten må økes, og det må tilrettelegges for industri og privat næringsliv. Her tror jeg nok både FRP og Høyre har mye å tilføre. Hva mener egentlig de Rødgrønne med Nordområdesatsingen?
Tilbake til ”Hva fins Nord for Alta”. Vel Vardø er der, og kommer nok litt mer på kartet både på godt og vondt etter at Snøballkrigen startet på NRK. Noen turismeeffekt tror jeg neppe det vil ha, men Vardø kommer nok litt mer på “kartet” da de færreste i dette land har peiling på hvor plassen er. Filmen har fått veldig positiv mottakelse og omtale, og som Aftenposten skrev, “Hva skal vi med reality når vi har virkelighet som dette?” Programmet blir visstnok mer positivt vinklet etter hvert. Håper flere ser mulighetene i naturressursen, og at det er nettopp derfor folk en gang bosatte seg nettopp i Vardø, porten til Barenthavet.
Hei igjen
Vi kan nok være enig om fiskeripolitikken. Så gjøres sikkert feil uansett hvilket parti som styrer. Sikkert er det at alle vil få mest mulig ut av den aktuelle situasjonen, også når det gjelder å drive bedrift som tjener eierne best mulig økonomisk. Men om ikke alt tåler dagens lys er ikke jeg den rette til å ha bastante meninger om, så mye kompetanse har jeg ikke.
Vi er nok helt enige i at vi kan bruke midler bedre enn å ha ansatte til kun å flytte papir, og i den grad det skjer må det tas grep. Og offentlig sektor – som private bedrifter må tåle å skulle være så effektive som mulig. Og ingen blir sett mer i kortene enn offentlig administrasjon, generelt sett. Verken Høyre eller FRP vil si hva de mener skal kuttes, jeg opplever mye av det som kommer fra den kanten som retorikk og floskler. Jeg kan i alle fall si at dersom det skal kuttes i offentlige utgifter i Vardø – så må vi kutte i tjenestetilbud. Så får vi høre hva som er unødig når Høyre og Frp skal forklare sine standpunkter i valgkamp. Jeg tror svarene vil bli unnvikende, og jeg tror det vil ramme distriktene. Å bedrive administrasjon og kutte generelt fordi det “er” papirflyttere i det offentlige er dårlig politikk. Oposisjonspolitikk.
Merkelig nok? er vi enige også om konsekvensene eller mangel på effekt av Snøballkrigen. Som du kan se av innlegget om dette tror jeg det er mange andre viktige saker for oss – også i 2011.